Hilsen fra Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Åpning av Trude Storheim, statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet 

Styreleder ønsker velkommen

Med utgangspunkt i flere tiår med forskning på utviklingshemmedes levekår, bosituasjon og kommunale tjenester trekker Jan Tøssebro de lange linjene fra ansvarsreformen og fram til i dag. Hvor langt har vi kommet, hvor har utviklingen stoppet opp, og ser vi tegn til en ny institusjonalisering? Innlegget retter oppmerksomheten mot hva som må beskyttes og prioriteres dersom krevende tider ikke skal føre til svekkede rettigheter og dårligere liv.

Jan Tøssebro er professor emeritus ved NTNU og NTNU Samfunnsforskning. Han har særlig vært opptatt av utviklingen etter ansvarsreformen, avviklingen av institusjonene og forskjellen mellom politiske idealer og den hverdagen personer med utviklingshemming faktisk møter. 

Hva skal til for at personer med utviklingshemming får reell innflytelse over eget liv? Med utgangspunkt i sitt doktorgradsarbeid presenterer Sadeta Demic ny forskning om beslutningsstøtte i kommunale tjenester. Hun belyser hvordan tjenesteytere forstår og praktiserer beslutningsstøtte, og hvilke forhold som kan fremme eller begrense selvbestemmelse og hverdagslivets medborgerskap.

Innlegget retter særlig oppmerksomheten mot tjenesteyternes rolle, relasjonenes betydning og den profesjonelle makten som ligger i å tolke en annen persons ønsker og preferanser. Hva kreves av kompetanse, organisering og faglig refleksjon dersom beslutningsstøtte skal bli en integrert del av tjenestene – også når tid, bemanning og ressurser er under press?

Les mer om Sadetas forskning her. 

Hvordan kan tjenestene arbeide systematisk med beslutningsstøtte i møte med personer med ulike forutsetninger, kommunikasjonsformer og støttebehov?

Sølvi Linde presenterer erfaringer og resultater fra et større forsknings- og fagutviklingsprosjekt gjennomført av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestland og Senter for omsorgsforskning vest, i samarbeid med flere kommuner og utviklingssentre. Prosjektet har resultert i pedagogiske verktøy rettet mot både tjenesteytere og personer med utviklingshemming, blant annet e-læringskurs, filmer, plakater og skriftlige veiledere.

Lenke til artikkelen.

Kompani D er et nytt profesjonelt kompani innen inkluderende scenekunst for utøvere med og uten funksjonsnedsettelse. 

Hvordan lykkes noen tjenester med å redusere bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming? Dette spørsmålet har NAKU undersøkt gjennom samtaler med ni tjenester fra ulike deler av landet. Miljøene representerer ulike organisatoriske og faglige tilnærminger, men har til felles at de over tid har oppnådd en reduksjon i bruk av tvang og makt. I foredraget presenteres sentrale kjennetegn ved miljøene som har lykkes. Erfaringene fra de ni miljøene vil bli utgitt i en ny eksempelpublikasjon, «Modeller i miljøterapi». Publikasjonen bygger videre på tenkningen fra «Modeller i miljøarbeid» (2010).

Innlegget holdes av Linda Barøy, universitetslektor ved NAKU

Hvordan går man fra en hverdag preget av uro og behov for inngripende tiltak til å stå på toppen av Gaustatoppen? Tønsberg kommune har gjennom flere år jobbet systematisk for å forstå hva som ligger bak utfordrende atferd, og hvordan man sammen kan skape en hverdag med mer trygghet, mestring og aktivitet.

Kaia Dehli Andreassen, Elinor Martinsen og Julie Amanda Tenvik Bergli deler erfaringer som har bidratt til redusert bruk av tvang, økt aktivitet, lavere sykefravær og et bedre arbeidsmiljø. Arbeidet viser også hva som kan bli mulig når man jobber helhetlig og systematisk, med faglig forankret miljøarbeid, tydelig ledelse, en stabil personalgruppe, tett samarbeid med pårørende og eksterne samarbeidspartnere.

Sommerferien hadde i mange år vært krevende for en person med tjenester fra Habilitering Hadeland. Brudd på faste rutiner og ferieavvikling blant kjente ansatte gjorde det nødvendig å tenke nytt. Med utgangspunkt i personens interesse for mennesker og gode samtaler ble løsningen livets første sommerjobb – som podkastvert.

I løpet av to uker intervjuet personen 14 mennesker som dannet grunnlag for «Habilitering Hadeland-podkasten». Faste rammer og tilrettelagte arbeidsoppgaver skulle ivareta behovet for struktur og gi meningsfulle arbeidsdager.

Innlegget belyser hvordan personens interesser, systematisk miljøarbeid og tett pårørendesamarbeid kan danne grunnlag for kreative tiltak i arbeidet med å forebygge tvang og makt. For dette handler om mer enn en podkast. Det handler om å få bidra og få muligheter som andre tar for gitt.

Jan Erik Hovland og Fredrik Strande presenterer arbeidet. 

Lillestrøm kommune har tatt initiativ til å sende brev til Helsedirektoratet med et ønske om dialog rundt dagens praksis for vurdering og innvilgelse av dispensasjon fra kompetansekravene for å kunne gjennomføre tiltak beskrevet i vedtak om tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Disponering av personal er en utfordring, ikke bare der vi har vedtak etter kap. 9, men generelt i hele vår tjeneste. Vi ønsker å si noe kort om hvordan Bo- og miljøtjenesten i Lillestrøm forsøker å løse dette. 

Hildur Valdimarsdottir og Karen Klemetzen fra Lillestrøm kommer for å presentere utfordringene, og de mulige løsningene på feltet.

Silja Nicoline Angellsen fra Helsedirektoratet belyser hva kompetansekravene og dispensasjonsordningen etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 skal sikre for personer som utsettes for tvang og makt. Hvordan vurderer direktoratet kommunenes utfordringer med rekruttering, bemanning og bruk av tilgjengelig kompetanse?

Hvor trykker skoen i tjenestene, og hva bør prioriteres framover? Her inviterer vi konferansedeltakerne til å ta stilling til spørsmål om bemanning, kompetanse, rettigheter, ledelse og kunstig intelligens. Svarene tas med videre i SORs faglige og sosialpolitiske arbeid.

Bjørn Gripsgård Knudsen, tjenesteleder i Alver kommune, deler sine perspektiver og erfaringer fra en krevende hverdag. Hvor trykker skoen? Og hva kan løsningen være?

Ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester står tett på den daglige driften, men stort personalansvar, rekrutteringsutfordringer og omfattende administrative oppgaver gir mange for lite tid til faglig ledelse og utviklingsarbeid. Rapporten Lite tid til fag og folk, utarbeidet av FO og NAKU, bygger på svar fra 520 ledere. Syv av ti oppgir store utfordringer med å rekruttere vernepleiere, og bare 27 prosent mener det er praktisk og økonomisk mulig å legge til rette for faglig oppdatering og utvikling av ansatte.

Marit Selfors Isaksen, medlem av forbundsledelsen- og leder for profesjonsrådet for vernepleiere i FO, presenterer hovedfunnene og løfter spørsmålet om hva som må til for å gi ledere bedre rammer, mer tid til faglig oppfølging og reelle muligheter til å rekruttere og beholde kvalifisert personell.

Hva koster det å la være å gjøre en god jobb? Med utgangspunkt i NAKUs artikkel Når dårlige tjenester blir dyre viser Kim Berge, nestleder ved NAKU, hvordan manglende kompetanse, kontinuitet og helseforståelse kan føre til mer omfattende bemanning, økt kontroll og bruk av tvang – uten at de grunnleggende problemene blir løst.

Innlegget retter oppmerksomheten mot sammenhengen mellom faglig kvalitet, rettssikkerhet og ressursbruk. Hvordan kan utfordrende atferd forstås bedre? Når blir vedvarende tvang og høy bemanning tegn på svikt i tjenestene? Og hvordan kan langsiktig, relasjonelt og kunnskapsbasert arbeid gi bedre liv, mindre tvang og mer bærekraftige tjenester

I panelet spør vi hva kommunene kan gjøre, hva staten må ta ansvar for, og hvilke konkrete grep som må tas for å redusere bruken av tvang og gjøre artiklene i CRPD reelle. 

Marius har flere gull i dans fra Special Olympics. Sammen med søsteren Henriette kommer han for å danse seg inn i fredagen.

Presentasjon av tidsskriftets historie, nye navn, profil og ambisjoner

Innlegget holdes av Jarle Eknes, redaktør for SOR Perspektiv

Et praksisnært innlegg om ledelse, organisering og faglig trygghet, med et grunnleggende spørsmål som utgangspunkt: Hvordan skaper vi mer rom for det som betyr mest: gode liv for dem tjenestene er til for?

Kunstig intelligens kan avlaste administrative oppgaver og frigjøre mer tid til faglig arbeid og menneskemøter. Men hva skjer når ansatte bruker KI som sparringspartner, deler sensitive opplysninger eller lar teknologien påvirke saksbehandling og vedtak? Innlegget gir et praksisnært blikk på mulighetene og risikoene, og på hvordan vi kan ta i bruk KI uten å sette taushetsplikt, faglig skjønn og rettssikkerhet på spill.

Yngvar Ugland, DnB.

Hva kreves av ledere og fagpersoner når ressursene er knappe, kvaliteten utfordres og avstanden mellom faglige ambisjoner og praktiske rammer blir stor?

Øyvind Kvalnes, Professor ved Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI, avslutter konferansen med et innlegg om etisk lederskap, ytringsklima og motet til å ta ansvar. Hvordan skaper vi arbeidsfellesskap der ansatte kan si fra om svikt, stille kritiske spørsmål og lære av feil? Hvordan står vi fast ved faglige verdier når det koster – og hvordan unngår vi at ansvar pulveriseres mellom ansatte, ledere, kommuner og stat?

I forbindelse med vårt jubileum gir vi bort noen hyggelige overraskelser (kun fysiske deltakere).